I studieløpet tar vi et kurs innen digital transformasjon og bærekraft, som er laget av foreleseren vår Arne Krokan. I kurset går man gjennom ulike moduler og ut ifra det bestemte jeg meg for å skrive om plattformer og delingsøkonomi, samt hvordan dette er med på å skape et bærekraftig samfunn.
Delingsøkonomi og plattformtjenester
Delingsøkonomi er en forretningsmodell hvor bedrifter og privatpersoner både kjøper, bytter og tilbyr tjenester med hverandre. Dette skjer gjerne via en digital plattform, og de typiske plattformtjenester de aller fleste av oss gjerne kjenner til fra før er selskaper som Wolt, Foodora, Uber og Airbnb. Her får du både mat, taxi og hytter servert enkelt i en app. Jeg må jo innrømme at det i bunn og grunn er fantastiske ideer som kommer oss forbrukere veldig til gode.
Det som er så fint med slike tjenester er at de er lett tilgjengelig, enkle å ta i bruk og har lave transaksjonskostnader. Forretningsmodellen gjør det enkelt for privatpersoner og skape en ekstra inntekt og gjør det generelt enklere med innovasjon og konkurranse blant aktører.
Smarte løsninger for bedrifter
Dersom du tenker på å starte en bedrift kan det være ganske så smart å satse på delingsøkonomi, nettopp fordi vi blir moderne og verden digitaliseres mer og mer. Fastleger blir byttet ut med Dr. Dropin og enkle tjenester erstatter de mer «tungvinte».
Skulle man for eksempel opprettet en leiebiltjeneste trenger man ikke engang leiebiler eller parkeringshus. Man kan skape en tjeneste som gjør at den vanlige mannen i gata kan registrere bilen sin inn på en app og så tjener h*n på å leie den ut samtidig som plattformtjenesten tar sin andel. Det samme kan man gjøre med de aller fleste produkter som er mye brukt og skape en tjeneste utav det.
Som nevnt tidligere kommer jo dette forbrukere veldig til gode, så hvorfor ikke satse på smarte og lettvinte løsninger vi alle heier på? Ikke trenger man å ha fysiske produkter på lager selv, man slipper unna store kostnader og har et hav av muligheter. Her er det bare fantasien som setter grenser og kanskje er det enklere for nyoppstartede bedrifter og komme seg på markedet med denne løsningen? Ikke minst så følger det med seg en bærekraftig utvikling i samfunnet.
Bærekraftig utvikling
Nå som miljø og bærekraft har blitt et så sentralt tema i hverdagen ser jeg i hvert fall nytten for en bedrift å ta i bruk denne type teknologi. Bedrifter som ikke fokuserer på miljøet blir nesten sett ned på i dag og det kan være svært skadelig om man går på en «miljø-smell» i dagens samfunn hvor vi er så engasjerte i dette.
Ved å bygge bedriften din på en plattformtjeneste bidrar du til en bærekraftig utvikling. For å komme med noen relevante eksempler trenger vi ikke i dag å produsere like mange hus, biler, båter eller andre ressurser som stort sett ellers er for privat eie. Dette skjer fordi vi deler med hverandre, altså plattformtjenester og delingsøkonomi.
Det finnes selvsagt negative konsekvenser ved bruk av denne type teknologi også. Det er for eksempel vanskelig å kontrollere tilgang til digitale tjenester og vanskelig å vite om de bør reguleres i et fremtidig marked. Kjøper man en programmeringsjobb fra kina er det vanskeligere å kontrollere norske skatter og avgifter enn dersom man utfører transportoppdrag hvor fysiske varer krysser grensen. Likevel tror jeg at vi snart vil finne gode løsninger på nettopp dette, for eksempel via blokk-kjeder.
FNs bærekraftmål 9: Innovasjon og infrastruktur
I dag anses teknologi og innovasjon som å være en løsning på miljømessige utfordringer. For norsk næringsliv handler det om å oppgradere infrastruktur og omstille næringslivet til og bli mer bærekraftig. Dette kan vi gjøre ved å anvende mer miljøvennlige teknologiformer og allerede innen 2030 skal vi bli mer bærekraftige ved hjelp av dette i følge FN.
Her vil jo delingsøkonomi være en super forretningsmodell å benytte seg av det både minsker utslipp og den storproduksjonen vi har holdt på med i alle år. Dette er viktig å tenke på og om man starter allerede nå vil man tvilsomt angre i etterkant. Kanskje om 10 år sitter man der med en bedrift som er bygget på en bærekraftig forretningsmodell, mens andre bedrifter må legge ned fordi et stoff er oppdaget som en «trussel» for miljøet. Dette er bare en tanke, men med tanke på hvordan utviklingen er i dagens samfunn ser jeg ikke helt bort i fra at dette kan skje.
Litteraturliste: